Hvordan velge fond som proffene - bokreview av "the Intelligent fund investor"

Boken "Den smarte fondsinvestoren" (På engelsk: "The intelligent fund investor") er skrevet av mannen Joe Wiggins. Joe Wiggins er en profesjonell "fund selector" som jobber til daglig med å rådgi store investorer på bla. fondsvalg og ESG. Han har også en morsom blogg som heter behaviouralinvestment.com

Kort oppsummert så handler boken om:

– Hvorfor vi bør unngå stjernefondsforvaltere

– Farene ved å kjøpe fond med "for jevn" avkastning

– Hvorfor gode historier ofte er forferdelige investeringer i etterkant

– Hvorfor historisk performance er det dårligste grunnlaget for å velge et fond

• Herunder hvorfor vi ikke kan si at indeksfond vil gjøre det bedre enn aktive fond de neste 10-20årene (og dermed velger "de proffe" 50/50 indeks/aktiv i snitt)

– Hvordan insentivene til bransjen ofte ikke er til investorenes fordel

Hvorfor vi bør unngå stjernefondsforvaltere

Når en forvalter er blitt en stjerne og "alle" kjøper fondet - da er det ofte stor fare for at performance kommer til å skli. Ofte fordi fondet blir fort stort til at man klarer å skape samme meravkastning som man tidligere har gjort for å bli "stjerne". Er forvalteren allerede en stjerne, så er nok den beste tiden fort forbi....

Farene ved å kjøpe fond med "for jevn" avkastning

Er det for godt til å være sant, så er det som oftest det. Fond som svinger lite er ofte fond som har dårlig likviditet. Det er en "skjult" risko, og en av grunnene til at den mye brukte "Sharpe ratio" som bruker til å vurdere risikojustert avkastning ikke er optimal. I tillegg har historien vist at det finnes mange eksempler på komplekse strukturer som er satt opp for "jevn avkastning" som viser seg å være enten jevn - eller fullstendig kræsj. Rett og slett ponzi-lignende schemes. (eller regelrett ponzi-schemes). Vær på vakt for for jevn avkastning!

Hvorfor gode historier ofte er forferdelige investeringer i etterkant

Temafond blir ofte satt opp fordi det er en god historie bak - en eller annen samfunnstrend som det er lett å la seg engasjere av. Dessverre har mange av disse fondene vist seg å være kortsiktige trender, og mange av fondene som initielt hadde stor suksess, har aldri helt klart å bli store nok til å få skala eller nok AuM til å kunne være levedyktige. Dermed blir de lagt ned - gjerne med negativ avkastning på grunn av høye kostnader i kombinasjon med et dårlig marked for temaet.

Hvorfor historisk performance er det dårligste grunnlaget for å velge et fond

Ref. stjerneforvaltere! Jo bedre et fond har gjort det historisk - jo vanskeligere er det jo for det samme fondet å gjøre det bedre fremover. Det er ren matematikk. Har du et lite fond på et par hundre millioner, så har du jo mange muligheter til å kapre gode dealer. Jo større det blir, jo vanskeligere er det å finne muligheter i markedet som er store nok til å flytte nålen for fondet ditt. Og jo bedre historisk performance er - jo større vil fondet nødvendigvis være, da de fleste fond er akkumulerende (avkastning går tilbake til fondet). Disse fondene blir ofte mer populære og dermed får de også mer tilflyt av nye penger - og blir enda større.

I tillegg er det ikke sånn at historien nødvendigvis gjentar seg. F.eks., selv om indeksfond har gjort det bedre enn aktive fond i USA siste 15 årene, så har det vært motsatt i Storbrittannia. En av hovedgrunnene til at indeks har gjort det bedre enn aktive fond i USA siste 15 årene er at de aller største selskapene i USA stått for mye av avkastningen. Ref. forrige avsnitt, så vil det jo bli vanskeligere og vanskeligere for nevnte selskaper (Amazon, Microsoft, Apple, Meta, etc...) å levere den typen avkastning de neste 15årene. I Storbrittannia var det motsatt - de store gamle kjempene har ikke gitt samme avkastning som mindre vekstselskaper. Dermed har aktive fond gjort det mye bedre enn i USA. Hva er da fasiten fremover? Nobody knows. Derfor velger de fleste proffe forvaltere å ha ca. 50/50 indeks og aktive fond.

Hvordan insentivene til bransjen ofte ikke er til investorenes fordel

Vi trenger ikke bruke mye tid på dette, men forvaltere er jo ofte insentivert til å investere i sine egne fond. Ofte gjør de kun dette. Ergo så er de egentlig overeksponert og kan fort bli mer forsiktig enn de burde vært. Et annet poeng var at et aksjefond skal jo helst ha minst 6års horisont hvis man investerer. Ingen forvaltere har bonusordninger med så lang horisont. Sånn sett, så vil de jo jage kortsiktig avkastning mer enn hva som hadde vært optimalt med "perfekte" insentivordninger.

Men, det skulle forundre meg om gode forvalterne var så kortsiktige at man risikerer sin langsiktige karriere for kortsiktig bonus. De best betalte forvalterne i Oslo er de som har gjort det bra år etter år - i åresvis. Kommer man dit, er det nesten ingen jobber i byn som kan sammenlignes på lønn og prestige i forhold til arbeidsinnsats. Det samme er fort sant i London og andre store forvaltermiljøer.

Så det siste punktet her kan være et poeng, men vi vektlegger det ikke så veldig tungt. Det er også det siste poenget i boken....

Håper at dette gjør deg til en klokere fondsinvestor, og vi håper så klart at du velger å ta reisen din sammen med oss i Stack-appen!

‍